Skrevet av Siv Hauge
Naturopat og ernæringsterapeut NAN
Gründer av Superkraftmat AS
Løper munnen din i vann når du tenker på innmat? Ikke?
Vel, da er du ikke alene. Det er faktisk svært få av oss som spiser innmat som lever, nyre og hjerte, eller blod. Vi liker ikke tanken, smaken eller konsistensen. I takt med økt velstand har inntaket av innmat sunket. Ganen har triumfert både fornuft, økonomi og ernæring.
Det er bare noen få tiår siden innmat var en helt vanlig del av det norske kostholdet. Nordmenn brukte hele dyret i maten, alt fra grisenyrer til kyllingføtter.
Med unntak av leverpostei og noen pølser og kjøttpålegg som inneholder litt blod, glimrer innmaten i dag med sitt fravær. Levergryte, lungemos, blodpudding, blodpannekaker eller innmatpølser. Det er ikke mange prosent av befolkningen født etter 1990 som har spist det. De fleste rynker på nesa når man spør.
Men hvorfor har det blitt sånn? Dette er matemner som i tidligere tider var så høyt skattet at det iallefall ikke gikk til bikkja! Da Helge Ingstad dro på sine ekspedisjoner i Canadas villmark sent på 1920-tallet, levde han blant urfolk og pelsjegere. I bøkene skriver han om hvor høyt urfolket skattet innmaten, særlig fra områdets reinsdyr. I innmaten sitter de livsviktige næringsstoffene. Hundene ble matet med rene muskelstykker. Nå er dette snudd på hodet. Bikkja får innmaten og vi spiser de rene muskelstykkene.
Vi har blitt rike, kunnskapsløse og kresne. Det er rett og slett snobberi som har ført oss vekk fra innmaten. Innmat har alltid vært billigere enn rent kjøtt, og etter hvert som velstanden økte ble det å kun spise rent kjøtt mer og mer vanlig. Det ble vel også et slags statussymbol og ikke lefle seg med den slags, og aller helst være den som fikk indrefileten. Den lille biten av et kjøttstykke som sitter oppunder ryggkammen på hvert dyr. Veldig mørt og godt, men ikke særlig næringsrikt. Men det jo ikke noe tvil om at det smaker ganske mye bedre med en saftig biff enn et stykke stram lever.
Lommeboka og ganen kunne bestemme mer, og fornuft og ernæring mindre. Og nå er det flere generasjoner som aldri har “måttet” spise innmat. Vi har byttet ut den mest næringsrike maten med kunstige kosttilskudd. Ifølge en norsk undersøkelse fra 2020, oppga hele sju av ti at de brukte en eller annen form for kosttilskudd. Vi bruker altså flere milliarder kroner på kosttilskudd i året. Også klager vi på at mat er dyrt.
Men i dag gjenoppdager vi innmatens fortreffeligheter, i alle fall sånn ernæringsmessig. Vi forstår nå hvorfor urfolk setter disse råvarene så høyt. Det er noe av det mest næringsrike man kan spise, og det er næringsstoffer som kroppen suger til seg som en svamp.
De fleste av oss har godt av å spise mer innmat, særlig kvinner som trenger jern og folat bør spise mer innmat.
La oss nå ta innmaten tilbake i livene våre. For vår egen del, og av respekt for dyret som vi spiser. Hele dyret er verdifull mat.
Urkraftmat har funnet en løsning på hvordan vi kan gjøre æsj til noe raffinert og delikat. Hvordan vi kan “smugle” disse ekstremt næringsrike råvarene inn i kostholdet uten å måtte deale med smaken og konsistensen. Og uten å måtte putte det i kapsler. Mat skal ikke være i pilleform, synes vi.
Her er vår løsning: Skånsomt tørket lever, nyre og hjerte som vi maler opp til pulver. Pulveret har en veldig mild smak som du lett kamuflerer ved å tilsette i annen smaksrik mat. Du kan for eksempel tilsette det i kjøttdeigen når du lager pasta bolognese, røre det inn i grønnsakssuppa eller gjemme det i smoothien din. Eller rett og slett ha det i koppen sammen med litt Urkraft. Det er kraftkoppen sin det!
Næringsinnhold i de ulike organene
Lever er magert og proteinrikt. Dette er organet med det høyeste vitamin A-innholdet, særlig lever fra reinsdyr. Lever er mye rikere på folat enn annen innmat. Den er også rik på B-vitaminer, jern, fosfor sink og en kilde til selen.
Hjerte er magert og proteinrikt. Det er rikt på jern, selen B12 og flere B-vitaminer og en kilde til både sink, fosfor, selen og kalium. Kyllinghjerte inneholder mer folat enn hjerte fra lam, storfe og gris.
Nyrer er magre og proteinrike og den beste kilden til selen. Rike på folat, vitamin B12 og andre B-vitaminer, og jern samt en kilde til vitamin D, sink og fosfor. Lammenyrer har det høyeste vitamin B12-innholdet.
