Jeg er soppgal. Om ikke det er det, så burde det bli en egen diagnose. Når sommeren bikker over i høst og disse skattene popper opp av jorda i skogbunnen, på stubber, på jorder og på plener overalt, går jeg inn i en tilstand hvor sopp omtrent overtar hodet mitt. Sopp, sopp, sopp. Jeg sanker sopp, tenker på sopp, snakker om sopp og spiser sopp. Jeg kjøper t-skorter med sopp, putevar med sopp, lysholdere med sopp, også holdt jeg nesten på å kjøpe en diskokule formet som en sopp også (haha).
Gruppen "Vi som liker sopp" på Facebook er jeg innom stadig, og har selv brukt gruppen flittig for å lære mer. Det er så mye å lære om dette fantastisk spennede soppriket. Jeg blir aldri mettet. Jeg vet at det er mange av dere soppgale som kjenner dere igjen. Vi er uhelbredelige.
Når jeg våkner om morningen, jeg legger umiddelbart planer for hvordan skal jeg få sneket inn en skogstur i dag (også). Nå anser jeg meg selv som verdens heldigste, fordi jeg har sørget for at dette nå er en del av jobben min (det betyr at jeg kan, uten et snev av dårlig samvittighet stikke avgårde midt i arbeidstiden på soppjakt). Jeg har soppbrillene på konstant, og skanner hvert eneste sted etter sopp. Når frosten kommer og sesongen er over (bortsett fra at det fortsatt kan være traktkantareller der ute, så jeg er nok ikke helt ferdig ennå) er det en lettelse. Da kan jeg se litt fremover også når jeg går på tur, ikke bare ned i bakken.
Jeg elsker sopp og jeg elsker kraft, og for meg er disse to i kombinasjon et must på kjøkkenet. Du må jo ha sopp og kraft når du skal lage sopprisotto, viltgryte, soppsaus, viltsaus, pasta med sopp, Boeuf Bourguignon, soppsuppe og en haug med andre deilige retter som passer med med sopp og kraft. Og når det ikke finnes mer sopp i skogen, og vi må ty til butikkjøpt sopp, er det gull å ha en Urkraft med tørket og oppmalt skogsopp for å få den rike smaken av vill mat.
Så det er rett og slett mitt eget behov for å ha disse to i kombinasjon utover vinteren, at jeg hver eneste høst lager èn (eller flere) Urkraftvarianter med selvsanket skogsopp. Til meg selv, og til dere.
Foto: Christine Nordhagen Vik
Snart kan du finne Urkraft på Elg med steinsopp, Urkraft på Reinsdyr med et utvalg av skogens gull og Urkraft på Hjort med kantarell i nettbutikken. Hvis du melder deg på vårt nyhetsbrev vil du få beskjed når produktene er klare for salg. De blir klare i disse dager. Disse kommer i et begrenset opplag og av erfaring nå så blir det raskt utsolgt.
Da avslutter jeg dette innlegget med et bilde som kan bekrefte min diagnose, og et herlig dikt om skogen av Harald Sverdrup.
Hilsen Siv
Langs en sti
Her vokser sopp – ikke guttungens signalrøde snurrebass, ikke romskip hvirvlende inn i fremtiden – bare rød fluesopp. Her ligger kongler – ikke skjellete ormer fra en leketøysfabrikk, ikke skisser til Babels tårn med utallige etasjer – bare grankongler. Her står bregner – ikke vingete redsler fra en guttefantasi, ikke dragevinger ikke jagerflyets triangel – bare einstape. Likevel er det bilder i soppenes heksering og det underjordiske mycel, i konglenes fruktbarhetsdans i grantoppen, i frø som borer seg ned for å gjenoppstå, i grønt bar og nye kongler inn i himmelen, i bregnenes hoper av sporehus, med tanker fjerne som urtidens skoger. Vi som har oppfunnet døden er mer alene enn noe annet levende, men også vi lever i et bilde skjult for vår forstand.
Harald Sverdrup