Jeg hadde aldri verden trodd at jeg skulle koke kraft på bjørn, men nå har jeg altså gjort det. Og det er med blandede følelser. Min første tanke da noen puttet idéen i hodet mitt var - nei, aldri livet! Fine bjørnen, som vi har så få av her i landet. Vi har utryddet bjørnen mange ganger, og i dag telles den til 160 individer (april 2022).
Den norske brunbjørnbestanden vokser sakte, men sikkert. Likevel er det et godt stykke igjen til Stortingets mål om 13 ynglinger hvert år. I 2021 ble det påvist 160 bjørner i Norge – det høyeste antallet siden 2010. NIBIO
Så hvordan har det seg at jeg nå ha kokt kraft på beina fra en brunbjørn?
Jeg er sterkt engasjert i å ikke la råvarer gå til spille. Når et dyr først blir felt eller slaktet, bør hele dyret komme til nytte. Det bør ikke dø forgjeves. Og at noe dør er også helt nødvendig.
Det blir ikke noe liv uten død. Om nytt liv skal spire frem må noe liv dø. Det er naturens lov.
Når det er sagt så skulle jeg ønske at bjørnen jeg nå har kokt kraft på ikke måtte felles. Vi klarer oss fint uten å måtte spise bjørn. Vi har så få av den, og jeg mener den bør få sin plass i naturen vår, selv om jeg føler på en redsel for å skulle møte på den på mine mange turer i skogen. Men jeg går heller varsomt.
Vi mennesker tar for mye plass, og utrydder dyra som vi er redde for, eller som ødelegger for oss ved å ta husdyra som går på beite uten tilsyn. Ulven og gaupa utrydder vi også ut av skogene våre. Det gjør meg skikkelig trist.
Men nå som denne bjørnen måtte tas ut, av årsaker jeg ikke vet, er jeg glad jeg har kokt kraft av beina. De ville blitt kastet ellers. Kjøttet har Hafell Slakteri, som fikk inn denne bjørnen, solgt som mat. Det er bra. Og beina tok jeg meg av. Det som har vært viktig for meg, er at når den først måtte bøte med livet så skal den ikke gå til spille. Bjørn kan vi faktisk spise.
Og hvordan smaker nå bjørn? Jeg hadde min første smak av bjørnekjøtt i går. Kjøttet som var igjen på beina, som har trukket i gryta i 48 timer, smakte veldig godt faktisk. Det hadde jeg ikke forventet. Jeg har lest at bjørn smaker litt stramt av vilt, men dette kjøttet hadde en mild smak av vilt, men kanskje nærmere storfè enn vilt egentlig. Kanskje fordi kjøttet har trukket så lenge? Eller fordi bjørnen er felt på høsten, og har spist masse blåbær? Ikke vet jeg, kunnskapen min om bjørn som mat er på 0. Men nå har jeg plukket av alt kjøttet, og det skal vi lage et deilig festmåltid av. Jeg skal invitere til Bjørnetaco!
Når man spiser mat som dette smaker man virkelig på hver bit. Det blir et måltid med andakt for maten. Det er noe som er sjeldent ved måltidene i dag. Mange spiser uten å tenke på hvor maten kommer fra.
Kraften har jeg smaksatt med pepper, einebær, sopp, løk, rotgrønnsaker og grønne urter. Og den ble veldig god!
Men hva kan man bruke denne meget sjeldne og eksotiske kraften til? Jeg tenker at denne er til helt spesielle anledninger, og at hver dråpe skal inntas med den største ærefrykt. En kopp med bjørnekraft når man trenger ekstra styrke, eller trenger å ta det ville livet i skogen inn i kroppen.
Det er kun noen få pakker med Urkraft på bjørn, og listen over folk som vil ha begynner å bli lang, men det er fortsatt mulighet til å sikre seg en pakke.
Du kan også få kjøpt den hos Røtter på St.Hanshaugen om noen dager. Det var de som satt meg på idèen om bjørnekraft, så de har eneretten på denne meget Limited Edition Urkraften. Dette er en sjelden mulighet til å smake på noe helt utenom det vanlige.
Tusen takk for maten, bamsefar <3