top of page

Salt og sunn fornuft

Oppdatert: 6. mar.





Salt er viktig for livet og likevel så kontroversielt. Salt er liv eller død. Ingen dyr eller planter, inkludert menneskeheten, kan overleve uten salt. Salt var tidligere en ettertraktet vare og begrepet salær for lønning er en rest av dette.


Vi er omgitt av saltvann, både i og mellom alle cellene våre. Vi svetter salt, vi gråter salt, vi har vært omgitt av fostervann med salt og vi finner salt i alle kroppsvæsker. Salt hjelper næringsstoffer inn i cellene våre og opprettholder riktig sammensetning av kroppsvæsker, riktig væskebalanse og at syre- og basebalansen er riktig. Salt er også viktig for overføring av nervesignaler og muskelsammentrekninger.


Helsemyndighetene anbefaler at saltinntaket skal ned. Helst til under 5 gram om dagen. I Norge er det gjennomsnittlige saltinntaket hos voksne anslått til cirka ti gram per dag. Rundt tre firedeler av alt saltet vi får i oss er raffinert fra bearbeidede og ultraprosseserte matvarer.


Ifølge Nasjonalt råd for ernæring (NRE) og Nofima fordeler saltinntaket seg slik:

  • 77 prosent: matvarer fra næringsmiddelindustrien (ultraprossesert mat, halvfabrikata, ferdigmat)

  • 6 prosent: salt tilsatt ved bordet

  • 5 prosent: salt tilsatt under matlaging hjemme

  • 12 prosent: salt fra naturlige kilder (matvarer, blodmat, osv.)



Vi må snakke mer nyansert om salt

Problemet i dagens samfunn er ikke akkurat at vi får i oss for lite salt, men at vi ikke har kontroll på saltinntaket vårt. Det meste av det vi får i oss er skjult i den ultraprosesserte maten, og ofte kamuflert av andre tilsetningsstoffer. Et groteskt eksempel er Cornflakes med 2 gram salt pr 100 gram cornflakes. Du smaker ikke saltet engang.


Det hersker en frykt for salt i dag, og det er (om ikke mange) noen som er så redd for salt at de rett og slett får saltmangel. Symptomer på for lite salt kan være: slapphet, hodepine, svimmelhet, oppkast, konsentrasjons- og hukommelsesproblemer.


Hvor mye salt hver og en av oss trenger er individuelt. Rådene om under 5 gram pr dag har myndighetene satt for å gjøre det enkelt for seg selv, og mindre forvirrende for oss. Det er altså lov å finne ut hva som er det beste for DEG.


Forskerne er uenige, og det har kokt i kontroverser i forskningsverdenen i årevis. Nesten alle forskere anbefaler tiltak rettet mot enkeltpersoner eller samfunn hvor flertallet spiser veldig mye salt. Dette gjelder for eksempel mange samfunn i Asia. Men når det gjelder dagens anbefalinger om at hele befolkningen bør kutte fra et moderat til et lavt saltkonsum, mener mange at dokumentasjonen er atskillig tynnere.

Det finnes nemlig få studier som viser at dette reduserer risikoen for hjertesykdom. Og i de siste årene har det kommet stadig flere undersøkelser som faktisk antyder det motsatte – at risikoen for sykdom øker for de som spiser veldig lite salt.

i 2018 ble denne studien publisert i tidsskriftet The Lancet.

Undersøkelsen peker mot at det sunneste nivået faktisk er omtrent der det norske folket ligger i dag, altså rundt ti gram om dagen.

Saltinntak og helse ble kartlagt hos over 95 000 mennesker fordelt på 369 ulike samfunn i 18 land i verden.

Forskerne målte også blodtrykket og samlet inn informasjon om livsstil og sykdom hos deltakerne, som de fulgte i over åtte år.

Resultatene bekrefter at det er stor forskjell på saltbruken i ulike deler av verden. I Kina var gjennomsnittet i de fleste gruppene over 12,5 gram salt om dagen. I resten av verden lå nivåene derimot oftest mellom 7,5 og 12,5 gram.

Best å være moderat

Resultatene viste, ikke uventet, at saltinntak og blodtrykk så ut til å henge sammen. Grupper som spiste mer salt enn 12,5 gram hadde høyere blodtrykk. Men hos de som spiste moderate mengder, så koblingen ut til å forsvinne.

Et lignende mønster kom til syne når det gjelder hjerneslag. I gruppene som fikk i seg svært mye salt var det også flere tilfeller av slag.

Men da forskerne så på alvorlige hjerteproblemer – som hjerteinfarkt – og død, viste det seg å være problemer i begge ender av skalaen:

Både gruppene som spiste veldig mye salt og de som spiste svært lite hadde en økt risiko for slike problemer. I gruppene i midten, altså de som spiste mellom 7,5 og 12,5 gram salt om dagen, så det ikke ut til å være noen kobling mellom salt og sykdom.

Andrew Mente og hans kollegaer antyder at det kanskje er en idé å endre dagens råd om at alle skal kutte i saltet. At det ville være bedre å rette tiltakene mot grupper og enkeltmennesker som spiser veldig mye salt, uten å jobbe for at de med moderat inntak skal spise mindre.


Svært komplisert

Forskningen rundt mekanismene som kobler saltinntak til blodtrykk og hjertesykdom peker mot at sammenhengen er svært komplisert.

For eksempel er salt i kosten bare en av mange faktorer som bestemmer blodtrykket. Andre faktorer, som røyking, stress, fedme, gener og inntaket av andre stoffer som kalium og magnesium er også viktig. Kanskje er forholdet mellom ulike stoffer like viktig som saltnivået i seg selv.

I de siste årene har forskerne dessuten sett et dramatisk fall i blodtrykket i hele befolkningen både i Norge og andre europeiske land. I samme tidsrom har saltinntaket derimot holdt seg konstant eller steget bitte litt, ifølge en studie publisert i BMJ.

Forskerne aner fortsatt ikke hva endringen skyldes.

En annen sak er at salt spiller inn i flere prosesser enn bare blodtrykket. Stoffet påvirker trolig både hormonsystemet og immunsystemet.

Noen forskere spekulerer på om et svært saltfattig kosthold kan gi negative effekter andre steder i kroppen, og dermed å oppheve den gunstige virkningen av senket blodtrykk.

Forfatterne bak en Cochrane-oppsummering fra 2017 konkluderte for eksempel med at et lavere inntak av salt ga høyere nivåer i blodet av stresshormoner, kolesterol og triglyserider. Tidligere studier har også koblet saltreduksjon til mer insulinresistens.


Natrium og evolusjon

Natrium er et alkalimetall og som kation (Na+) et nødvendig grunnstoff i alle dyr. Natrium deltar i overføring av nerveimpulser, og sammentrekning av muskler, opprettholder den osmotiske væskebalansen og elektrolyttbalansen i kroppen. Natriumklorid gir en ettertraktet saltsmak, en egenskap fra den evolusjonære utvikling av menneske som gjorde at de oppsøkte mat som smakte salt for å få dekket fysiologibehovet for Na+.


Salt fås enten som havsalt (sjøsalt) eller steinsalt (bergsalt) og finnes i en rekke varianter. Rundt halvparten av alt saltet som produseres i verden, er havsalt, mens resten kommer fra saltårer i fjell. Salt i sin naturlige, ubearbeidete form kalles uraffinert salt. Det meste av saltet som brukes i næringsmiddelindustrien og på kjøkkenet til folk flest, er raffinert, slik at det inneholder nesten bare de to grunnstoffene natrium (Na) og klor (Cl). Uraffinert salt består også hovedsakelig av NaCl, men inneholder i tillegg mange av de mineraler og sporstoffer som kroppen trenger.




Ønsker om en Superkraft med lite salt

Kraftpulveret vårt er utviklet som en drikkeklar buljong. Den skal smake godt, og gi viktige næringsstoffer. Det er ingen skjult salt i våre produkter. Det du smaker er det du får. Saltinnholdet er satt slik vi selv liker den, og etter det saltbehovet man har når man spiser råvarebasert og trenger å tilføre nok salt.


I Superkraften bruker vi ingen kunstige smaksforsterkere, antiklumpemiddel, matsminke, eller andre tilsetningstoffer, kun havsalt, økologisk rent krydder eller ville vekster.

Salt er en viktig smaksforsterker i tillegg til at den gjør maten holdbar og trygg. Mange av våre kunder bruker Superkraften som endel av et kosthold basert på hel og ren mat. Superkraften er råvarebasert mat uten noen form for tull.

Noen av våre kunder har etterspurt et produkt med mindre salt. Og da kan vi informere om at dette er noe vi jobber med nå, som snart vil kommer på markedet. Men husk å salte selv da!


Hilsen Siv

Naturopat og ernæringsterapeut

Gründer av Superkraftmat


 


Kilder:








168 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Comments


bottom of page